Stell: Dette er en veldig lettstelt rase som ikke krever masse daglig stell som tar timevis. Det holder å børste den et par ganger i uken og dusje den etter behov. Vær ekstra nøye med å børste bak ørene og pelsen bak på rompen da det lett kan floke seg her og bli ubehagelig for hunden. Man kommer langt med en god karde og en kam. Det er ikke en rase som skal klippes da tibben har dobbelpels som beskytter både mot varme og kulde. Ingenting er vakrere enn en nystelt tibetansk spaniel i full pels. Det er også lurt å sjekke tennene deres jevnlig. Jeg anbefaler alle å pusse tennene på hunden daglig så man slipper utgiftene til tannrens hos dyrlegen fordi hunden har fått masse tannstein. Dette kan man unngå med tannpuss og med å gi hunden bein å tygge på. Det er selvfølgelig også viktig å klippe klørene deres og ta en titt i ørene for å se at de ser ren og pen ut.
Mosjon: Tibetansk spaniel er veldig tilpasningsdyktig når det gjelder mosjon . Det er ikke en hund som krever daglige lange fjellturer men det betyr heller ikke at dette er en sofahund. Den blir gjerne med på en fjelltur en dag og rusler gjerne rundt i nabolaget neste dag. Det viktigste er at den får mosjon hver dag. Når de er små skal de jo ikke ha lange turer så da er det greit å rusle rundt i nabolaget og bare la valpen utforske og bli selvstendig. Etterhvert som den blir eldre kan man øke på lengden med turene.
Helse: Dette er en rase med generelt god helse og som kan leve lenge. Det er ikke uvanlig å møte på eksemplarer på 15 + år. Akkurat som på andre raser har de jo gjerne noen sykdommer som er mer vanlig enn andre på rasen og i tibben sitt tilfelle så er dette patellaluksasjon eller øyesykdom. Derfor er det utrolig viktig å velge valp ifra en oppdretter som har øyelyst foreldredyrene og sjekket knærene deres. Dette skal de kunne vise fram attest på. Se gjerne bakover i linjene også og ikke vær redd for å spørre om oppdretteren om det du måtte lure på. En seriøs og flink oppdretter svarer deg med glede på det du måtte lure på.
Bjeffing: Tibetansk spaniel er en rase som er laget for å varsle når de ser noen eller det kommer besøk. Det er for mye å forlange at rasen skal være stille til enhver tid men det er fult mulig å få en tibbe som ikke bjeffer på alt og alle i tide og utide. Det er viktig å trene mye på dette fra de er små valper og være tydelig på hva som er greit og ikke greit. Det er selvfølgelig også individforskjeller. Noen har mer varsling i seg enn andre. Her kan det være lurt å spørre oppdretter hvordan deres hunder er når det kommer til dette.
Trening: Denne rasen er kjent for å være sta og ha mye egenvilje men det betyr ikke at de ikke kan trenes. Finner man riktig motivasjon, er tålmodig og positiv så kan man få en veldig lydig tibetansk spaniel. Start treningen tidlig og tenk ut hva du syns er viktig at hunden din kan. Jeg anbefaler alle å øve ekstra mye på innkalling. Her kan man gjerne bruke langline fram til man føler seg trygg på hunden. Jeg anbefaler også alle å gå et valpekurs så man kan lære seg det grunnleggende hvis man trenger det. Jeg opplever ikke denne rasen som noe verre å trene enn andre. Alt handler om hvor mye tid man legger i treningen. De har jo forskjellige personligheter og motiveres av forskjellige ting så her må man bare prøve seg fram og finne ut hva som funker best for seg og sin hund.